Tid til grinder
-
Bonden Kjersti Røhnebæk står bredbeint i ei bratt li og snur gresset med ei rake. - Det er ikke alle plasser traktoren kan kjøre, forklarer hun i det Kjersti og to unge jenter fra Oslo jobber flittig med å snu gresset så det kan tørke i den sterke augustsola. Kjersti er én av bøndene som hvert år er med på prosjektet Grønt Spa´tak, et prosjekt hvor unge mennesker fra miljøvernorganisasjonen Natur og Ungdom reiser på gårdsbesøk for å jobbe litt og lære litt om norsk landbruk.
Kå gresset
- Det vi gjør nå kalles å kå - forklarer hun jentene lærende. Natalie og Maria, begge 17 år fra Oslo, følger lyttende med på Kjersti når hun forteller om hvor mye været har å si for en bonde når gresset skal tørkes og lagres som mat til sauene Kjersti eier. - nå har vi jobba med å kå gress i vell en time, men alt dette er forgjeves hvis det begynner å regne, flirer Kjersti.
Garden til Kjersti Røhnebæk ligger vakkert til i Åsmarka i Hedmark fylke. Rundt 580 meter over havet gir garden god utsikt over skogene og innsjøene i Åsmarka. Kjerstis gård er på 150 mål dyrka jord, med en del brattlendt jord. Sommeren er ganske kort og det er bare mulig å drive med grasbasert produksjon (se faktaboks). Blant de 130 vinterfora sauene er det 3 forskjellige raser. Kjersti sier hun har mest Spæl, litt Norsk Kvit og minst av Gammelnorsk Spæl. Det er tydelig at Kjersti vet hva hun snakker om og det er lett og falle av for ei som ikke har trått sine barnesko på en gårdseng.
Ikke bare en bonde
- Én bonde i dag er ikke bare en bonde, sier Kjersti. Hun snakker om at bønder i dag er mye mer spesialiserte bønder. Selv er hun en klassisk kombinasjonsbruker - med arbeid både på og utenfor garden. - I motsetning til en mjølkebonde som må jobbe til faste tidspunkter hver dag året rundt har jeg litt mer frihet. Jeg har fremdeles dyr å ta vare på hver dag, men har muligheten til å gjøre begge deler.
I tillegg til 130 vinterfora sauer har Kjersti høner, gjess, katt og hund. Engasjementet for dyra er stort.
- Det er ingen dag som er lik, det er veldig variert. I perioder er det tungt for man har såpass mange dyr som man har ansvar for 24 timer i døgnet. Vi mister dyr ikke bare pga rovdyr, men også pga ulykker, sykdom og lamming. Det er ikke mange vi mister, men å miste dyr man har stelt med og gjort en innsats for er trist.
Radiobjelle
Jentene fra Grønt Spa´tak er i ferd med å snekre sammen en grind. Egentlig skulle de vært på beitetilsyn og passet på sauene, men Kjersti har satt dem til å passe på hønene og sauene som ennå ikke er klare for å sleppes ut på beite.
- På beite kan du møte på skadde dyr som man må avlive og da kan jeg ikke bare slippe løs to ungdommer i skogen. Siden dyra beiter i skogsområder er det uoversiktelig og ikke så lett å drive beitetilsyn. Du kan ikke bare gå på en topp og så ser man sauene.
Som gammel miljøverner har Kjersti alltid vært opptatt av biologisk mangfold, men sier hun har møtt seg selv i døra når det kommer til rovdyr. Likevel er hun med på tiltak for å begrense konflikten mellom sauene og rovdyra. Sauene til Kjersti er med i et radiobjelleprosjekt hvor 1/3 av de voksne søyene (damesau) har radiobjelle som gjør det mulig for Kjersti og sjekke på internett om sauene beveger seg. - det er absolutt ikke et forebyggende tiltak. Fordi det er så ulent terreng er det ikke alltid dekning og det er når sauen slutter å bevege seg at vi vet noe er galt.
Varme egg
Kjersti har hatt med flere skoleklasser opp på garden. Kjersti liker å jobbe med ungdom og det er tydelig at jentene fra Grønt Spa´tak trives på besøk.
- Veldig mange barn og ungdom forundrer seg over ganske enkle ting. Viste du f.eks at egg er varme når de kommer ut av høna? Det er masse verdier som jeg skulle ønske flere kunne ta del i.
Det snakkes hele tiden om varme hender i eldreomsorgen. Varme hender trengs også i landbruket. Gode produkter fra garden krever trivsel, helse og dyrevelferd og skal man gi det trengs det hender med omsorg for dyr, jord og natur.
Romantisk sau
I over 40 år har familien drevet med sau på garden. Kjersti forteller at de snart er de eneste i Åsmarka som har grinder på bilveg.
- Jeg er under 50 år, oppvokst i Åsmarka i en tid med mange flere grinder, det har ikke moderne mennesker tid til. Når folk er på ferie i Frankrike for eksempel, er det romantisk å stoppe for sau, her er det slitsomt. Jeg skulle ønske at folk tok seg tid til å stoppe for en saueflokk eller stenge ei grind.
I følge Kjersti var toleransen og engasjementet for beitedyr helt annerledes før. "Alle" hadde dyr og samarbeidet om beitet.
- Nå er vi få bønder, men like mange dyr og forholdene er vanskeligere. Det går ikke å drive kjempesvært med sau her i landet, jeg kjenner ingen som gjør det. I den lokale bygdeallmenningen er det over 480 garder med bruksrett, men under 25% benytter den.
Av og til skulle Kjersti ønske at hun fikk et klapp på skuldra. At noen skal si at det er flott at hun tar vare på jorda i bygda. At hun leverer norsk sau på markedet og sørger for at beiteområdene ser fine ut.
Familiegarden
Kjersti kom til Åsmarka da hun var 7 år. Hun og mannen hennes som sammen driver garden har mye jobb og lite ferie. Likevel er hun opptatt av å vise ungene hvor flott det er å være bonde.
- Vi har gjort et valg, vi har lite ferie, men vi har mange rolige dager. Jeg er opptatt av at ungene mine skal se at det er et fritt yrke, med mange muligheter. Kanskje gjør jeg feil ved ikke å dra på ferie, for en bonde kan det, men det er også sånn at når jeg reiser sjeldent kan jeg leve lenger på én tur. Hvis du spiser belgisk jordbær hele året er det ikke sånn at du gleder deg til norske jordbær i juli.
Å være bonde gir, ifølge Kjersti, mange privilegier.
- vi har god plass og store materielle ressurser i hus, jord og skog. Vi er sjølforsynt med ved, egg, kjøtt og noen grønsaker. Garden har flott beliggenhet med god utsikt. Ungene har plass til å boltre seg og løpe rundt med mennesker og barn. Jeg vil vise ungene mine at jeg selv synes jeg har et rikt liv. Jeg har lite penger, men er nøye på å vise frem egne egg fra hønene, egne poteter fra hagen, eget kjøtt. Jeg sier det alltid «idag er det egne sukkererter».
FAKTA OM ÅSMARKA
|
1 mål dyrka jord =
ca. 1000 kvadratmeter dyrka jord
= 1 stor fotballbane:
|
En vanlig fotballbane er mellom 45-90 meter bred og mellom 90 -120 meter lang (ifølge Wikipedia).
Det vil si at en stor fotballbane er på ca 10 mål dyrka jord. Garden til Kjersti i Åsmarka
er da like stor som 15 fotballbaner til sammen! |
130 vinterfora sau =
dobbelt så mange om sommeren:
|
Når bønder snakker om hvor mange dyr de har, teller de kun sauene som de har i fjøset året rundt. I løpet av et år fødes det nye lam om våren som slaktes om høsten og som selges som kjøtt på markedet. I tillegg til de 130 vinterfora sauene (som ofte er søyer = damesauer) har de gjerne et par bukker som kan gjøre søyene gravide, og et stooort antall lam. Alt etter hvor flinke bukkene har vært.
|
| Kå, søye og kopplam: |
Det er mange ord og uttrykk knytta til bondeyrket som ikke er så lett å skjønne for folk flest.
Kå = snu gresset med rive eller rake for at det skal tørke å bli til høy (mat til sauen om vinteren).
Søye= damesau. Den sauen som lever året rundt og som trenger för (høy) om vinteren.
Kopplam= Et lam som av en eller annen grunn ikke klarer seg helt selv den første tida i livet og som trenger ekstra hjelp med å få i seg mat og melk
|
| Grasbasert produksjon: |
Naturen setter grenser for hva man kan drive med på en gård.
I Åsmarka er det lite egna for produksjon av f.eks grønnsaker eller korn.
En kort sommer og bratt terreng gjør at det som egner seg best er å bruke gresset som vokser på markene til å mate dyra med.
Man kan velge mellom å selge föret til andre som har dyr, ha dyr selv som man förer gresset til
eller leie ut jorda til andre med dyr som trenger gresset til för.
|
Publisert 15.09.2011